Det sies at en båteier har to lykkelige dager i sitt “båtliv”. Den dagen han kjøpte båten og den dagen båten ble solgt! Jeg kan til dels være enig. Jeg har hatt ex antall båter i mitt liv, så jeg har en slags erfaring kan man trygt si.

For ca fem år siden så tenkte jeg å prøve meg på en hurtigvisper, dvs en båt som går fort, ganske fort. Jeg tenkte at det må jo være gøy, fart på sjøen og vind i håret. Pga min lille mistanke om at dette gjerne ikke var noe for meg så la jeg inn en liten “sikkerhetsventil” i kjøpet. Jeg kjøpte hurtigvisper med dieselmotor. Det er alltid bankers, man får nemlig pengene igjen, og vel så det hvis man angrer.

Dagen jeg kjøpte båten var en lykkelig dag!

Jeg angret! Etter ca et år så fant jeg ut at det ikke var så utrolig spennende å ta ut på båttur fra Tungenes til vågen, i byen, på ca ti min. Jeg var jo fremme før man hadde fått tid til å si kaga!

Jeg solgte båten, og fikk en lykkelig dag til. To lykkelige båteier-dager!

Jeg kjøpte meg en snekke på 22 fot, flott sak, Rana. Sikkert laget i Rana?? En ny lykkelig dag!
Snekka går ca 7 knop, jeg bruker ca 45 min fra Harestad til byen, det kalles en båttur: Faktisk veldig koselig. Ombord har jeg toalett, vask og en to-bluss primus. Helt konge. Ligge i byfjorden med vannet på kok og fiske. Napp, fisk og rett i gryta. Det er det som kalles fersk fisk.

Nå er det slik at det følger en del arbeid med å holde en båt vedlike. Opp på land hvert år for bunnsmøring og boning. Det er der jeg skorter litt med entusiasmen min. Elsker å være på fjorden, men ikke arbeidet som følger med. Det har ført til at jeg har brukt båten mye for lite, så lite at jeg vurderer å ta den lykkelige dag to! Selge båtet?

Men for å selge båten så må jeg jo stelle den for salg. Når jeg har gjort vårpussen, så vet jeg hva det ender med, jeg beholder båtet.

Og får faktisk flere enn to lykkelige dager, som båteier.

Våren er kommet!