Driver vi med overpedagogisering av barn, og er det en trussel mot barndommen?

I dages samfunn stilles barn ovenfor prøver og tester som aldri før. Lærere og rektorer klager over at de blir overlesset av tester av ymse slag.

Da må vi stille oss spørsmålet om vi pedagogiserer bara våre “ihjel”? Tidens barn er underlagt et forsknings-, kartleggings- og evalueringsarbeid som mangler sidestykke i historien!

Hvor blir det av mysteriet, mangfoldet og det genuine barnet? Må man på død og liv teste ut og katigorisere alt som barna våre foretar seg?

Rektorere og lærere blir overlesset av tester og utredninger som skal/bør tas av barna våre! Er det dette skolen skal gjøre? Delvis ja, da tester danner grunnlag for bedre og videre utvikling av skolen!

Men man må ikke glemme det genuine barnet, barnet som har sin egenart og alle de forskjellige spontane utrykk som smelter sammen i en god og varierende oppvekst!

Spontaniteten drukner i prøver og tester som blir tredd nedover hodet på våre barn, bortimot daglig!

Tiden er kanskje inne til inne til å beskytte våre barn og unge mot den statlige overpedagogiseringen.
Skolen må lære å bli mer omsorg, respektfull, ydmyk og mindre kontrollerende i oppdragelsen av våre barn!

Cornelis Vreeswijk så hva som sto på spill da han skrev siste vers av ”Turistens Klagan” i sangen om barna på Karl Johan:

När inga ungar längre finns är allting slut.
vad är det då för mening om man står ut?
Visst har det blivit kaos i tidens lopp,
men så länge det finns ungar så finns det hopp.